Huset som aldri sover

Huset som aldri sover

Foto: Thorbjørn Liell/Ingrafo
Foto: Thorbjørn Liell/Ingrafo

I hundre år har det stått der, i en eller annen form. En gang har det blitt aske, men gjenoppstått som en Føniks av asken, klar til å ta vare på meg og deg. Her starter, og slutter liv, og alt mellom.

– Sykehuset har vært en viktig institusjon for regionen og kommunen gjennom 100 år, som er godt hegnet om blant befolkningen, sier divisjonsdirektør Stein Tronsmoen, om hundreåringen som skal feires i 2019.
Innbyggerne selv besørget finansieringen til det nye sykehuset i 1919 gjennom frivillige organisasjoner, som også har vært trofaste støttespillere gjennom hundre år. Blant dem, er sanitetsforeningene i en særstilling.
– Tynset har et sykehus som er tuftet på kvalitet, som klarer å rekruttere spesialister, og som er solid og står støtt. Jeg tror helseforetaksreformen i 2002 ga en del muligheter for sykehusets utvikling, og dyktig personell er en viktig nøkkel, understreker Tronsmoen.
Sykehuset har et opptaksområde på rundt 25.0000 mennesker, mens det ideelle er mellom 60 og 80.000.

Det henter sykehuset inn gjennom blant annet å være landsdekkende på leddprotesekirurgi og plastikkkirurgi, i tillegg til å inneha akuttfunksjoner.
– Vi har også en veldig god bildediagnostisk enhet, som også opprinnelig ble startet på innsamlede midler. Fødeavdeling har vi ikke, men takket være løsningsorienterte ansatte fikk vi til en fødestue i 1997.

Tynsetmodellen har unektelig vært en suksess, understreker Tronsmoen.
– Vi har 30 overlegestillinger, der de fleste er besatt. De jobber i en turnus der de er fysisk til stede i fjorten dager, så har de tre-fire uker uten oppmøteplikt men hvor de fortsatt er tilgjengelige. Det gir oss kontinuitet på overlegesiden, og i tillegg sørger modellen for god rekruttering på grunn av arbeidstidsordningen. Sykehuset har et godt miljø innomhus, som sørger for at de blir, sier divisjonsdirektøren. Det frister også erfarne leger som er ferdige med akademia og har en doktorgrad, som heller ønsker å bruke de siste årene i arbeid på pasienter.

Dokumentasjonskravet blir likevel oppfylt, selv om legene får stelle med pasientene. Årlig byttes 550 leddproteser, i tillegg til 350 plastikkoperasjoner, hovedsakelig på overflødig hud etter store vekttap.
– Et sykehus er en viktig basisfunksjon i en region, og jeg skjønner godt at innbyggerne vil kjempe for å bevare det. Det er jo også en sikkerhetstenkning rundt å ha et sykehus i nærheten.

Samlet har Sykehuset Innlandet 330 årsverk i Fjellregionen, i stor grad kvinner. At sykehuset har stor samfunnsmessig betydning er det ingen tvil om – 300 millioner er i omløp i regionen i form av lønn og utstyr.
– Det merkes, det er klart. Utenom kommunene, er sykehuset den største arbeidsplassen i regionen. Her er det alltid folk, sier Tronsmoen.

Fram til 2040 skal sykehuset bestå med alle de funksjonene det i dag har.
– Perspektivet 20 år fram i tid er betryggende. Da kan man planlegge med en god horisont. Pasientsammensettingen forandrer seg og den kommunale helsetjenesten er også blitt annerledes. Det forandrer seg mye mer enn før, men så lenge man gjør en god jobb, med god økonomi og god rekruttering er alt bra. Å drive et sykehus er et evigvarende prosjekt, det blir aldri helt ferdig.

Meny
Meny