Fremtidens stjerner

Fremtidens stjerner

Vi har knapt rukket å komme oss etter tidenes ski-VM for Norges del – den totale medaljefangsten endte på småpene 13 gull, fem sølv og sju bronse.

Milevis foran neste land på lista – Tyskland. I over en uke har vi levd i jubelrus for norske triumfer på rekke og rad, for Johaug som har reist seg og slått grusomt tilbake etter dopingdommen, for Johnsrud Sundby, som vi egentlig begynte å miste litt trua på. For Holund, som trosset stive muskler på femmila, for Røthe som trosset en relativt alvorlig sykdomsdiagnose. Vi har veltet oss i skistjernenes triumfer, jublet og heiet, blitt litt rakere i ryggen, litt stoltere i sinnet – vi er trossalt verdens beste.

Vi har alltid vært gode, vi har alltid tatt medaljer, det har alltid vært norske flagg og røde kinn langs løypene, men de siste tiårene har vi vært bortimot uspiselig gode. Vi er VANT til å vinne. Vi er VANT til å være best, og det er ingen ting som vekker engasjement som et skikkelig VM eller OL. Verden stopper litt opp, det er sosialt akseptabelt å ha TV på kontoret eller flytte et møte fordi innspurten på tremila må prioriteres. Arnestedet for mange av suksessene, har vi midt blant oss, hele året.

Arven går helt tilbake til store løpere som Gjermund Eggen, Harald Grønningen, Lorns Skjemstad og Bjørn Wirkola, som alle hadde et godt forhold til våre egne løyper, i vår egen nærhet, på Savalen. De la selv grunnlaget for OL-medaljer mellom furutrær og rabber på Tynset, slik mange har gjort etter dem, og enda flere skal gjøre. Skiløypene på Savalen har et sus av historie i seg, slik skøytebanen også ble legendarisk.

Ute i løypene, går en horde barn og unge. De drømmer om å bli som Klæbo og Johaug. De tråkker motbakker på bakglatte ski, gråter en skvett i fortvilelse, tråkker på enda litt hardere, time etter time, mens de drømmer om å en dag krysse målstreken i VM, først. I år etter år legger de ned uvurderlig innsats mellom skole og andre fritidsaktiviteter i skiløypene. Ikke alle har talentet, potensialet eller viljen som kreves for å nå toppen. Ikke alle har nettverket rundt som backer dem opp, kjører dem til treninger og samlinger og mesterskap. Likevel fortsetter de å prøve, vinter etter vinter, år etter år.

Noen av dem skal bli best en dag de også. Noen av dem skal en dag krysse målstreken i VM og banke svensker, tyskere og russere ned i støvlene. Noen av dem skal hylles, bejubles, løftes på gullstol ut på TV-skjermene i de tusen hjem. Noen av dem kommer til å overgå både Dæhlie, Johaug og Klæbo. Noen av dem står sannsynligvis på startstreken på NM for juniorer på Savalen til helga.

Det er bare sport, det er bare skirenn. Det handler bare om sekunder og metere. Noen kommer til å komme sist. Noen kommer til å brekke en stav. Noen kommer til å gråte sine bitre tårer over å akkurat ikke ha klart det. Noen kommer til å prøve igjen, enda litt hardere. Det eneste de har til felles, er at de alle har startet et sted.

Kanskje er det stedet nettopp på Savalen, en småkald marsdag i 2019. Er du på plass og heier på morgendagens stjerner når startskuddet går? Kanskje er det du, eller dine barn, som kan si JEG var der, da de gikk på Savalen i 2019, den dagen disse står på pallen i VM eller OL!

 

Meny
Meny